I: Between two worlds

Jeg er vel bare en middels stor fan av Immortal, har hørt mye på f.eks. “Sons of northern darkness”, men sliter litt med produksjonen på f.eks. “Diabolical full moon mysticism”. På den nye plata fra Abbath er lyden derimot helt I toppklasse! Men vi som ventet på en ny plate à la Sons… må nok vente (litt) lenger. På første sporet tenkte jeg “faen, er dette en Motörhead-cover?” Sammenliknet med Immortal er tempoet lavere, spesielt trommene blir kjedelige I forhold til Immortal. Men, de ikke innfridde forventningene til side: Herlig grim hverdagsmusikk dette. Høres best I lag med kald lettøll!

Hvis dette var en sløydoppgave på ungdomsskolen, ville formingslærer Zatan gitt karakter M- < G+

Endstille: Navigator

Etter en herlig opptreden på årets Inferno-festival var jeg tent på mer blod fra Endstille. Denne plata innfrir forventningene for oss som er glade i kjapp svartmettall. I forhold til forrige plate, Dominanz, kan vi vel si at her er låtene mye mer sofistikerte, men det er generelt litt mindre groove på plata.

I for eksempel låta Above the vault of heaven er det en flott oppbygning og kompleksitet, hør bare det herlige crescendoet etter ca 3 minutter. Noen låter går likevel samme vei som Dominanz, i tittelsporet Navigator krummes nevene nesten ubevisst til appelsingrep.

Det eneste som kan trekke litt ned er i overkant grim gitarlyd, med en så flott trommeslager kunne gjerne artilleriet trekke litt lenger fram.

Alt i alt en herlig svartmettallplate med nok kompleksitet til å glede deg gjennom adskillige gjennomlyttinger. En plate du blir glad i.

Zatans dom: M+

Mastodon: Blood Mountain

Jess, ny plate fra Mastodon tenkte jeg og rulla igang en torrent. Etter forhåndsomtale og kompisanbefalinger var forventningene høye. Jeg er jo også stor fan av “Remission”, og liker noen av sangene fra “Leviathan”.

Men må si at så langt er jeg ikke spesielt imponert. De tidligere så herlige temposkiftene har nå fått mer jazzhælvete-aktig karakter, og det er lagt inn låter som åpenbart er til for å plage folk (f eks “Capillarian Crest”). Riktignok finnes det veldig gode låter på albumet, f eks Sleeping Giant har jeg stor sans for. Men det blir litt som å høre på P2 – fra himmel a la gammel revolvermagasinet og så rett over til jazzbasillenhælvete. Ikke ulikt Keep of Kalessin-plata, bare at her kommer ned- og oppturene flere ganger innen samme låt

Zatans dom: G+